Økende risiko ved lagring av FGD-gips: Vil kalsiumbasert desulfurering beholde sin dominans?

Nylig utstedte provinsen Shandongs miljøvernavdeling spesialregler for fylling og gjenbruk av industrielt fast avfall, inkludert røykgassdesulfurering (FGD) gips. Ifølge de nye reglene kan generell industriavfall i kategori I – eller avfall i kategori II som er forbehandlet til å oppfylle kravene for kategori I – godkjennes for fylling kun etter streng prosedyreoverholdelse.

Disse reglene speiler en bredere nasjonal trend: innen 2028 forventes terskler for fylling med industrielt fast avfall å ytterligere strammes, noe som kan begrense omfanget av tillatt fylling. Som et resultat oppfordres bedrifter til å planlegge i god tid og ta i bruk verdifullere utnyttelsesteknologier, for eksempel å omforme FGD-gips til gipsplater eller samprodusere sement fra fosforgips. Per august 2025 har minst syv provinser innført spesialpolitikker eller pilotskjemaer for fylling med industrielt fast avfall, dekkende nøkkelindustrier som kull, fosfatkjemi og metallurgi.

Innvirkning på røykgassulfurringsmetoder

På sikt vil disse politikkene sannsynligvis fremme høykvalitetsutviklingen av kalsiumbasert desulfurering og oppmuntre til verdifull utnyttelse av biproduktene. Samtidig stiller de strengere tekniske krav til bedrifter, noe som fører til prosessoppgraderinger og strammere krav til produktkvalitet. For eksempel er det nå nødvendig å produsere FGD-gips med jevn sammensetning, lavt innhold av urenheter og i samsvar med regulatoriske standarder. Hvis gipsen ikke oppfyller kravene til fylling, må selskaper kanskje investere i forbehandlingsprosesser, som rensing og stabilisering, eller utforske alternative resirkuleringsløsninger.

Ammoniakkbasert desulfurering får strategisk fordel

Selv om kalsiumbasert desulfurering står overfor økende teknisk press, drar ammoniakkbaserte desulfureringsteknologier nytte av den regulatoriske endringen. Hovedfordelen med ammoniakkbasert FGD ligger i dets evne til å produsere verdifulle biprodukter i stedet for store mengder avfall. Ammoniakk-FGD produserer ammoniumsulfat, et salgbart produkt som kan selges direkte, og som skaper økonomisk verdi for bedrifter og fullt ut er i tråd med prinsippene for en sirkulær økonomi. I motsetning til kalsiumbasert FGD unngår ammoniakkbaserte systemer de miljømessige og lagringsrelaterte risikene knyttet til gipsdeponier, og reduserer effektivt avfallsproduksjonen ved kilden.

«Nullavfall» og ressurstutnyttelsesfordeler

Hovedmålet med disse nye politikkene er å minimere avfallsgenerering og fremme ressursgjenvinning. Ammoniakkbasert desulfurisering er et eksempel på denne tilnærmingen, og viser at avfall kan omformes til verdi. Ved å produsere et salgbart biprodukt i stedet for avfall, reduserer ammoniakk FGD ikke bare miljørisikoen, men støtter også bærekraftige industrielle driftsprosesser. Dette understreker teknologiens samsvar med både miljømessige og økonomiske mål, og plasserer ammoniakkbasert desulfurisering som en stadig mer attraktiv løsning for industrier under strengere regulatoriske rammeverk.

Konklusjon

Strammere regler for håndtering av industrielt fast avfall og fylling er i ferd med å omforme røykgassulfuriseringslandskapet i Kina. Kalsiumbasert desulfurering står overfor økte krav til kvalitet og prosess, mens ammoniakkbasert desulfurering får et konkurransefortrinn takket være sitt «avfallsfrie» design og verdien av biprodukter. For industrier som søker bærekraftige, regelkonforme og økonomisk effektive løsninger, representerer ammoniakkbaserte FGD-teknologier et strategisk valg i det utviklende regulering- og miljølandskapet.